Intervju med Rakel Laupsa-Nesje om reisen i talent-FORTE

I talentprogrammet FORTE får unge dansekunstnere muligheten til å utforske og utvikle sine kunstneriske prosjekter. Rakel Laupsa-Nesje er en av kunstnerne som har deltatt i programmet, og sammen med RAUS danseteater har hun skapt forestillingen mose – en sanselig og interaktiv danseopplevelse for barn i alderen 3–5 år. Vi har snakket med Rakel om reisen i FORTE, prosessen bak mose og hvorfor det er så viktig å gi de minste en stemme i scenekunsten.

Om talentprogrammet FORTE

Hva motiverte deg til å søke på talentprogrammet FORTE?

RAUS danseteaters drøm for mose var å skape et prosjekt der barn i alderen tre til seks år kunne få oppleve, føle og delta i en abstrakt danseforestilling der de fikk påvirke og være med å styre opplevelsen og rommet de er en del av. Jeg bega meg inn i ukjent terreng og ønsket hjelp fra noen med mye og bred erfaring med interaktivitet og målgrupperettet arbeid. Å søke talentprogrammet FORTE var derfor midt i blinken.

Hvordan har det vært å være en del av programmet?

Å være en del av FORTE har vært utrolig givende og har bidratt til at mose ble realisert slik vi i RAUS danseteater hadde visualisert det. Fordi vi vet at vi har noen å diskutere med og som støtter oss har vi turt å være vågale i alle deler av den kunstneriske prosessen, i tillegg til at det har gitt meg en dytt til å fortsette å jobbe med kunst for barn og unge.

På hvilke måter har veiledningen og oppfølgingen fra Rom for dans påvirket arbeidet med mose?

Veiledning og oppfølging fra Rom for dans har vært helt avgjørende for hvordan jeg har våget meg ut i den skapende prosessen med å finne frem til universet til mose. Det grunnleggende ønske var å skape en forestilling basert på og rundt medvirkning og interaktivitet med barn. For å få til det har tryggheten, tiden, heiaropene og erfaringsdelingen fra Rom for dans bidratt til at vi tidlig kastet oss ut i møter med barna og teste og teste og teste - helt til vi fant noe vi kunne bruke!

Om forestillingen mose

Hvordan oppsto ideen til mose, og hva ønsker dere å utforske i forestillingen?

Med RAUS danseteater har jeg tidligere laget barneforestillingen KLUMP; en forestilling om fysisk og psykiske klumper. Den yngre målgruppen fasinere og inspirer meg, og jeg ønsket å skape en kunstnerisk opplevelse der sanselighet og interaksjon var drivende elementer. Inspirasjonen til mose kom etter en vandretur på en mosefylt myr. Den synkende, våte, myke og omsvøpende følelsen var utgangspunktet for det som skulle bli mose.

Hvordan har dere jobbet med interaktive elementer, og hvordan har barna reagert på dem?

Å finne frem til de interaktive lommene, eller oppgavene, i mose har vært et spennende, uforutsigbart og lærerikt arbeid der utprøving med målgruppen har vært eneste måte å faktisk forstå hvordan barna oppfatter det vi legger frem for dem. Selv om vi ble bedre og bedre på å skjønne og tilnærme oss barna, klarte vi aldri å forutse hvilke reaksjoner og utfordringer vi faktisk kom til å møte. Vi har lagt mange idéer på hylla underveis og jobbet masse med å tydeliggjøre de elementene vi endte opp med å bruke. Scenografien, lydlandskapet og samspillet mellom oss utøvere er viktig brikker i interaksjonen. OG, for ikke å glemme, evnen til improvisasjon og omstilling på stedet er avgjørende!

Hva har dere erfart om å skape scenekunst for denne aldersgruppen?

Den viktigste erfaringen jeg tar med meg fra dette arbeidet er at det er superviktig å dra ut i felt - møte målgruppen jevnlig, ta med seg alle erfaringene det gir og fortsette å utvikle. Jobbe som problemløsere og finne frem til metoder man kan bruke for å sørge for at forestillingen kan tilpasses alle barn, uansett hvilken gruppe man møter. Min opplevelse er at dette er en veldig fantasifull og ivrig målgruppe som trives med det abstrakte, vi må bare gi de muligheten til å ta del i det på sin måte.

Om prosessen og videre planer

Hva har vært mest utfordrende i utviklingen av forestillingen?

Det mest utfordrende med å utvikle mose har vært å holde fast i idéen om å la barna faktisk få lov til å være med å styre rommet og handlingen i deler av forestillingen. Jeg har flere ganger klødd meg i hodet og tenkt at det hadde vært mye letter å lage noe der barna sitter på samme sted gjennom hele forløpet. Heldigvis fulgte vi ikke den tanken.

Hvordan har arbeidet med mose påvirket måten du tenker om scenekunst fremover?

Arbeidet med mose og erfaringene fra å jobbe så tett på målgruppen, jevnlig få høre deres forbauselse og iver når vi er rundt i barnehagene har gitt meg en forsterket tro på at scenekunsten har noe å bidra med inn i folks liv. Ved å tre inn i mose lager vi sammen et avbrekk fra hverdagen og åpner opp rom for undring og samhold. Det føles meningsfylt.

Talentprogrammet FORTE er støttet av Sparebankstiftelsen DNB.